Visste du at den største bremseklossen for grønnere kunstgressbaner kanskje ikke er teknologi eller penger?
Fra oktober 2031 blir det ikke lenger lov å selge gummigranulat til kunstgressbaner. Mange baner står foran utskifting eller oppgradering i årene som kommer. Løsningene finnes i stor grad allerede: andre banedekker, annet innfyll og nye måter å håndtere gammelt materiale på. Likevel går omstillingen tregere enn man skulle tro. Arbeidspakken «Kunstgressdugnaden» i BIAA peker på en årsak som lett overses: folk må faktisk ville det.
Publisert 10. november 2026Lesetid 2 min
Del saken
Ikke bare et teknisk spørsmål
Skal en klubb bytte banedekke, endre innfyll eller velge en annen varmeløsning, er det sjelden bare styret som bestemmer. Spillere er vant til banen de har. Foreldre bekymrer seg for hva endringen betyr for barnas aktivitetstilbud. Ledere kan kvie seg for en prosess de opplever som usikker eller kostbar. Omstillingsviljen er derfor et eget fokusområde i arbeidspakken, ved siden av arbeidet med banevalg, drift, sanering, resirkulering og finansiering.
Arbeidspakken ledes av Stiftelsen We Play Green, og samler både de tekniske og de menneskelige sidene av utfordringen. NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) og Norges Fotballforbund, som nå er offisielt med, bidrar med kunnskap om banene og spillkvaliteten. Innlandet, Trøndelag og Østfold fylkeskommune og Bymiljøetaten i Oslo kommune bidrar med erfaring fra forvaltning og praktisk gjennomføring.
Fra idé til pilot
Arbeidet skal testes i praksis. Våren 2027 er det planlagt en pilot i Innlandet, med utgangspunkt i fem baner. Der skal arbeidspakken prøve ut hvordan baneeiere og klubber kan få bedre hjelp i omstillingen, både finansielt, praktisk og teknisk. Allerede i november starter en innledende dialog med aktuelle baner. Banene og klubbene kartlegger selv hvor de står i dag, og de samme spørsmålene stilles igjen etter piloten, slik at man kan se hva som faktisk endret seg.
Samtidig skal det utvikles kommunikasjon som styrker omstillingsviljen hos ledere, spillere og foreldre, ikke bare tekniske veiledere for dem som allerede er overbevist. Et godt beslutningsgrunnlag hjelper lite hvis ingen tør å bruke det.
Hvorfor dette betyr noe
For BIAA-nettverket handler dette om å løse et reelt hinder for en omstilling som haster. Ved å ta menneskene i prosessen like alvorlig som selve banematerialet, kan flere klubber og kommuner komme i gang, i stedet for å utsette beslutningen fordi den føles for usikker.
For klubber og kommuner som kjenner på motstand mot å endre en bane spillerne allerede er glade i, er dette et arbeid som tar den bekymringen på alvor.
Les mer om arbeidspakke 9, «Kunstgressdugnaden», og se hvem som deltar og hva som skal leveres videre i arbeidet.
